Idag fikk jeg opp en morsom melding på facebook, et av mine mange minnerike minner. 6 år har gått siden jeg publisere mitt aller første blogg innlegg.

Trodde ikke jeg hadde forandra meg noe særlig men joda, her er jeg jo bare ei lita jente. Tilfelles har vi å være nesten like ukomfortabel forran kamera – men «make the best out of it» der er vi god.

Så nå sitter jeg her å mimrer. Det første som treffer meg er den konkrete tanken som fikk meg til å starte å blogge i utgangspunktet. Det tenkte jeg fortelle dere her:


Jeg var new bee innenfor styrketrening, på vei mot min første fitness konkurranse. Veteranene på gymmet blogget og fikk sponset alskens i hytt å gevær av å dele små biter av livet sitt – noen personlig, andre ikke personlig i det hele tatt. Selv hadde jeg aldri lest en eneste blogg eller fulgt med på noen. Ikke kjent for å være en lesehest. Fikk jo med meg hvem som var på topp, Sofie Elise hadde eksempelvis nylig startet sin karriere.

Men mindset, det hadde jeg. Ordrett sa jeg til meg selv: «dersom de klarer det, så kan jeg også». Med det var bloggen opp å gå og topp 100 lista havna jeg også på! Små-trist alle de ulike bloggene mine er sletta så mye rart jeg har skrevet å delt utad.

Jeg har vokst mye siden den gang. Det var mange faser og ulike teamer å blogge om. Alt fra positivitet og glede, til full frustrasjon og sinne. Siden den gang har jeg også endret syn på det jeg før så på som den store skurken; sosiale medier. Fra å være fortvilet over samfunnet vi levde i har jeg i dag skjønt at sosiale medier ikke behøver å være dritt, om det bare brukes riktig.

Husker dog godt tiden jeg satt forran skjermen hvor all livsgnist var dratt ut av meg, da jeg følte på at krevdes av meg å være utad. Det var en tøff tid, med masse lærdom og frustrasjon. Identifikasjon og uviten. En rar alder å være i. Glad den tid er forbi, selv om jeg gjerne skulle likt å se igjen noen av de postene, sikkert både grått og ledd på samme tid hadde jeg sett de igjen nå. Husker jeg satt fast i et spor av elendighet, hvor jeg ikke hadde noen verdens ting å meddele tilslutt. Alt var bare et slit.

Nå lurer jeg på om du som leser dette kan huske noe spesifikt jeg har delt? Et innlegg eller noe som ble sagt du fortsatt husker og kan koble opp i mot meg? Isåfall er jeg kjempe interessert i å høre hva som festet seg hos deg! Både for å selv bli inspirert til hva jeg kan fortsette å dele og av ren nysgjerrighet – da jeg vet det er blitt sagt masse, både klart og uklart av alskens temaer!

Ønsker du å meddele kan du enten sende meg en mail på sandra@lewel.no eller legge igjen en kommentar her! Så krysser jeg fingrene for å høre fra NOEN! Haha, kanskje storhetstiden som blogger er over etter x antall år på hold :p

google-site-verification: google9bb1a6bd89214e05.html